Dagens Spørsmål og svar sesjon kommer til oss med høflighet av SuperUser, en underavdeling av Stack Exchange, en fellesskapsdrevet gruppering av Q & A-nettsteder.
Spørsmålet
SuperUser-leser the.midget vil vite hvorfor Linux og Windows behandler filer som er i bruk på en annen måte:
One of the things that has puzzled me ever since I started using Linux is the fact that it allows you to change the name of a file or even delete it while it is being read. An example is how I accidentally tried to delete a video while it was playing. I succeeded, and was surprised as I learnt that you can change just about anything in a file without caring if it’s being used at the moment or not.
Så hva skjer bak kulissene og hindrer ham i å slette ting i Windows som han kan, i Linux?
Svaret
SuperUser-bidragsytere kaster litt lys på situasjonen for the.midget. Forundret skriver:
Når du åpner eller kjører en fil i Windows, låser Windows filen på plass (dette er en forenkling, men vanligvis sant.) En fil som er låst av en prosess kan ikke slettes før prosessen slipper den. Dette er grunnen til at når Windows må oppdatere seg selv, trenger du en omstart for at den skal tre i kraft.
På den annen side låser Unix-lignende operativsystemer som Linux og Mac OS X ikke filen, men heller de underliggende disksektorer. Dette kan virke som en triviell differensiering, men det betyr at filens fil i filsystemets innholdsfortegnelse kan slettes uten å forstyrre noe program som allerede har filen åpen. Så du kan slette en fil mens den fortsatt utføres eller på annen måte er i bruk, og den vil fortsette å eksistere på disk så lenge en prosess har et åpent håndtak for det selv om inngangen i filtabellen er borte.
David Schwartz utvider seg på ideen og fremhever hvordan ting skal være ideelt og hvordan de er i praksis:
Windows defaults to automatic, mandatory file locking. UNIXes default to manual, cooperative file locking. In both cases, the defaults can be overriden, but in both cases they usually aren’t.
A lot of old Windows code uses the C/C++ API (functions like fopen) rather than the native API (functions like CreateFile). The C/C++ API gives you no way to specify how mandatory locking will work, so you get the defaults. The default “share mode” tends to prohibit “conflicting” operations. If you open a file for writing, writes are assumed to conflict, even if you never actually write to the file. Ditto for renames.
And, here’s where it gets worse. Other than opening for read or write, the C/C++ API provides no way to specify what you intend to do with the file. So the API has to assume you are going to perform any legal operation. Since the locking is mandatory, an open that allows a conflicting operation will be refused, even if the code never intended to perform the conflicting operation but was just opening the file for another purpose.
So if code uses the C/C++ API, or uses the native API without specifically thinking about these issues, they will wind up preventing the maximum set of possible operations for every file they open and being unable to open a file unless every possible operation they could perform on it once opened is unconflicted.
In my opinion, the Windows method would work much better than the UNIX method if every program chose its share modes and open modes wisely and sanely handled failure cases. The UNIX method, however, works better if code doesn’t bother to think about these issues. Unfortunately, the basic C/C++ API doesn’t map well onto the Windows file API in a way that handles share modes and conflicting opens well. So the net result is a bit messy.
Der har du det: To forskjellige tilnærminger til filhåndtering gir to forskjellige resultater.
Har du noe å legge til forklaringen? Lyde av i kommentarene. Vil du lese flere svar fra andre tech-savvy Stack Exchange-brukere? Sjekk ut hele diskusjonstråden her.
